De første tyske troppene kom til Langesund i september 1940, der de beslagla Langesund Bad, som lå ut mot Krogshavn. Området de etter hvert beslagla gikk fra Skipperhuset der byen begynte, og omfattet hele Tangen. Fortsområdet var da begrenset av sjøen i øst, vest og syd, i nord av bebyggelsen. Porten inn til området lå ved skipperhuset. Området var på 195 dekar og det ble ikke utbetalt noen erstatning til grunneieren.
Flere mindre områder rundt Langesund ble også beslaglagt. Et lite område på skipsfører Th. Jacobsens eiendom i Krogshavn ble beslaglagt og det ble bygget en stilling for maskingevær, samt en stilling for bombekaster, i betong og stein.
Forsvaret av Grenlandsområdet
Sammen med batteriet på Kriken på Skåtøy og Oddane ved Nevlunghavn, skulle fortet på Tangen dekke innseilingen til det viktige Grenlandsområdet med mange viktige havner og vei/jernbane til resten av landet. Blant annet var utskipningshavna for tungtvann fra Hydros anlegg på Vemork i dette området.
Sikring av Frierfjorden gjorde at tyske skip hadde en siker venteposisjon før og etter kryssingen av Skagerrak
Bilder fra Langesund fort
Forsvaret av kysten i Oslofjorden var underlagt det tyske territorialavsnittet Oslofjord under generalmajor v. d. Hoop, med hovedkvarter i Drammen
På forsommeren i 1941 kom 710. Infanteridivisjon til Norge. Denne divisjonen avsatte et regiment til forsvar av Vestfold og Grenlandsområdet.
Staben ble forlagt i Stavern, sener forflyttet til Larvik. Divisjonssjefen var general Petsch.
Under byggingen av fortet hadde de teknisk hjelp av tyske fortspionerer, i tilegg ble også det norske entreprenørfirma Thor R. Drechsler engasjert i utbyggingen. Langesund Mekaniske verksted ble også engasjert med blant annet produksjon av deler til kanonmonteringer, og gangspillet for vindebrua over Hesteklova. En av lederne i hjemmestyrkene, Reidar Fjeldstad jobbet på tegnekontoret til verksstedet, og fikk i april 1942 utstedt adgangsbevis til fortet for å jobbe der.
De første stillingene til kanonene var rent feltmessige, og de ble plassert på flate steder på ryggen av odden, så langt fram at de gikk klar av skogen. Skytesektoren var 120 grader. For å få kanonene frem fylte tyskerne igjen kløfta i Hesteklova og dro de frem på eksisterende stier. Når vindelbrua over Hesteklova ble bygget i 1942 fjernet de fyllingen. I Britiske E-rapporter antyder de at tyskerne kan ha hatt en vei langs den østre stranden og inn til fortet. Denne veie kan fremdeles sees i dag frem til Hesteklova..
Feltkanonene ble etter hvert flyttet til permanente stillinger med en pivottapp i midten som det ble satt en dreiplate på der hjulene til kanonen ble stroppet fast.
Man kan i dag se rester etter 4 -5 stillinger for feltkanoner.
1- En kanon på bakkehellinga, ca 30 meter øst for vaktbrakka (Inv nr 006)
Det er senere bygget en LV stilling for 40 mm LVMK i denne stillingen
2- En kanon bak og til venstre for taket på kommandoplassen
3- En kanon ca 20 meter sydøst forfor Inv. Nr. 1003 Pivottappen er fremdeles synlig
4- En kanon ca 10 meter nordøst for Inv nr. 1003, her stikker pivottappen så vidt over påfylt masse
5- En kanon i den senere anlagte lyskasterstandplassen for 150 cm lyskaster, Inv nr. 1007, ca 40 meter øst for, og lavere i terrenget enn Inv nr. 1003. I denne stillingen sees noe av en jernring som kan ha vært banen for en dreieskives hjulganger.
En av standplassene nr 3 eller nr. 4 kan være fra det første utbyggingstrinnet.
Utenfor det militære området på Tangen, men innefor fortsområdet under krigen har Lt i Kystartilleriet Cato Olsen påvist kanonstillinger.
Den ene stillingen var delvis sprengt bort, og over den er det bygget en enebolig. Noe rester av stillingen ble påvist i kjelleren, samt at den tilhørende ammo bunkeren fantes inntakt på tomten.
En annen standplass lå 50 meter lenger mot nord. Stillingen var godt bevart, men dreieskiven var sterkt forminsket. Stillingen var godt bevart. På et tysk kart var det avmerket tre stillinger her.
Først hadde tyskerne en primitiv kommandoplass som var satt opp i søkket øst for nåværende kanon en, helt ute på kanten av fjellet mot havet. Rester av denne kan ennå sees i terrenget.
Kommandoplassen som er nå ble antagelig bygget 1943 / 1944 da batteriet ble ombygget og modernisert.
Brua over Ravnekloa
I 1944 fikk kanonene sokkelaffutasjer ble to av de satt inn i kasematter, bygget etter Regelbau 671
De to bunkerne ble bygget inn i bratthenget mot sør, bare 80 til 110 meter fra sjøen, med en innbyrdes avstand på bare 30 meter.
Kommandoplassen ble bygget bare 15 til 20 meter vest for den vestligste kanonen.
De to øvrige kanonene ble satt opp i stillinger som gjorde at de var rundtskytene. Det ble støpt et gulv med betongkant (brønn) rundt .Standplassen lå høyere i terrenget. For den vestre kanonen er standplassen sener tilpasset en annen kanon., og senere ble det bygget en forlegning her.
Begge kanonstillingen hadde inngang fra baksiden gjennom en bratt tunnel fra slukten øst for kanonene.
Det ble også bygget mange ammunisjonsbunkere, to til hver kanon samt andre til miner og annen ammo, samt sprengstoff.
Det ble bygget flere brakker, og bygg som inneholdt kjøkken med forsamlingslokaler, kaserner for soldatene, bad, kontorbygg og lager. I alt var det ti forlegningsbrakker.
Alle husene foruten kjøkkenbrakka, lå så nærme stridsmidlene som mulig for at de ikke skulle synes fra sjøen, og ligge i dekning.
Lang strendene ca 10 – 12 meter over havet, både på øst og vestsiden var det bygget ut flere nærforsvarsstillinger med løpegraver. Her var det stillinger for geværskyttere, fester for maskingevær, og standplasser for bombekastere.
På vestsiden av odden, rett vest for badet hadde tyskerne en 150 cm lyskasterstilling . i nærheten hadde de et skur for aggregatet. På vestsiden bare 30 og 60 meter fra Hesteklova hadde de to feltmessige luftvernstillinger for 20 mm Flak. Disse stillingene ble antagelig tatt ut av bruk da det ble bygget to tårn for LV.
Midtveis mellom LV stillingen og skuret for aggregatet ble det bygget en fast standard bombekasterstilling for 50 mm bombekaster
På oddens høyeste punkt, 150 – 200 meter syd for Hesteklova bygde tyskerne to flak tårn. De var bygget i tre, men med solide betongfundamenter som kan ses i dag. Like i nærheten er det bygget en ammunisjonsbunker og det er to til rundt tårnene. Disse ble brukt til å lager ammunisjons til 20 mm, flak kanonene, samt til bombekasteren og mitraljøsene.
I området nord for Hesteklova var det også bygget ut flere stillinger og forsvarsanlegg På det høyeste platå ved Tangenveien 11, liger det en bunker, samt rester etter flere forsvarsanlegg. Da dette området var bebygget med eneboliger ble det ikke undersøkt, men britiske E-rapporter og tyske kart Angir at det har vært aktivitet på flere sted utenfor selve fortsområdet.
Det er ikke vært mulig å fastslå hvor på fortet tyskerne hadde sine nedgravde flammekastere. Miner ble det brukt mange av på fortene, og langs hele stranden var det miner på Tangen, nedi Hesteklova og øst for Tangenveien, til sammen 1088 miner. I tillegg var det satt opp en mengde piggtrådsperringer rundt hele forte, samt at fortsområdet var seksjonert med piggtråd rundt enkeltobjekter som kanoner, kommandoplass og andre viktige steder. Minefeltene var ryddet og kontrollert den 30. juni 1945.
Ved vegkrysset ved Sundby gård, ca 3 km fra fortet hadde tyskerne bygget ut et sterkt støttepunkt med bunkere, nærstridsstillinger og minefelt. Dette området dekket ryggforsvaret av fortet, og var antagelig bemannet av andre tyske styrker en soldatene på fortet.
Under byggingen av fortet på Tangen var det to sprengningsulykker, flere norske arbeidere ble skadet og to av dem død senere av skadene.
Kjøkken og spisebrakken brant ned og en tysk kokk brant inne og døde. Dette skjedde i desember 1943
Det ble bygget et nytt bygg på samme tomten, men det ble noe utvidet. Denne branden gjorde at det ble skjerpet brannberedskap på alle fortene i Oslofjorden.
Utdrag av tekst fra " Historikk Tangen fort 1940-1941" ØSD 1993
I 1940 rykket tyske avdelinger inn i Nevlunghavn og rekvirerte Langesund Bad som forlegning. I nærhet av badet lå Krogshavn som var et godt egnet landstigningsområdet. For og forsvaret standen ble det bygget en bunker på området. Det var en dobbeltstilling til mitraljøse / maskingevær og trolig også en bombekaster. I 1953 ble det bestemt at stillingen skulle inngå i forsvaret av Tangen fort, så for all fremtidige rett til tomten ble det utbetalt en sum på kr 1000,-
